Bookmark and Share
Bildeskolen del 4: Hva er RM og RF, og hva betyr det for oss kunder?

Alle som kjøper bilder kommer før eller senere borti begrepene RM og RF. Grovt sett er det de to hovedkategoriene av illustrasjonsfoto. RM står for Rights Managed og betyr at selgeren av lisensen (fotografen) gir kjøperen rettigheter til å benytte innholdet (bildet) på en bestemt måte. Det betyr at det er forskjellig pris utfra bruk, vanligvis regulert i forhold til medium, størrelse og lengden bildet skal brukes. RM kan således en vanskelig prismodell, som blir enda mer komplisert jo mer fleksibel bruk man ønsker. Det er faktisk utviklet egne dataprogrammer som beregner prisen for RM-bilder. En fordel med RM er selgeren ofte kan vise til bildets historie, altså si at bildet har vært brukt av den og den kunden tidligere. Dette har likevel sine begrensninger, både fordi kundeforhold er konfidensielle og fordi det er vanskelig å følge opp hvert enkelt bilde i et stort og uoversiktlig internasjonalt marked.

RF står for Royalty-Free og er en nyere og mer fleksibel løsning for å lisensiere bilder. Denne lisensen gir kjøperen rett til å bruke bildet til evig tid uten å betale mer enn en engangssum. Lisensen er uavhengig av opplag, medium, antall ganger bildet brukes og regionen det publiseres i. Man kan altså bruke det samme bildet både på papir og nett, i et design og nyhetsbrev - uten ekstra kostnad. Det eneste som regulerer prisen er størrelsen på bildet, målt i oppløsning. Én begrensning finnes, og det er at bildet ikke kan brukes, uten godkjenning fra fotograf, til videresalg. Fotografen beholder nemlig fortsatt rettighetene til bildet. RF bilder er gjerne betydelig billigere enn RM.

Oppsummeringsvis kan man si at når man kjøper et RM-bilde har man en omfattende kontrakt å forholde seg til når man benytter bildet, men med et RF-bilde står man vesentlig friere i forhold til bruk og gjenbruk.

Alle Creative-bilder hos YAY er RF og kan benyttes flere ganger uten at man må betale ekstra.


Bildeskolen del 3: Hva er egentlig bildeoppløsning og DPI?

Når man jobber med bilder, skanning og trykk kommer man før eller siden opp i en situasjon hvor man må vite litt om hvordan bildeoppløsning fungerer. Dette er et omfattende tema, så det er greit å begynne med det grunnleggende. Oppløsning er antall punkter med blekk eller elektroniske piksler som utgjør et bilde, enten det står på trykk eller sees på dataskjermen. Det er mange måter å måle oppløsning på. Det mest grunnleggende er antall piksler bildet består av, noe som gjerne uttrykkes i antall megapiksler. Et bilde på 1 megapiksel inneholder 1 million piksler, som henspeiler til antall kolonner (bredde) og rader (høyde) på bildet, f.eks 1000 x 1000. Et bilde på 2048 x 1536 har totalt 3 145 728 piksler, eller 3,1 megapiksler. Bildene hos YAY har en oppløsning på hhv 0,3 megapiksler (small), 3 megapiksler (medium) og originaloppløsning på mellom 3,1 og 30 megapiksler (large).

I tillegg uttrykkes gjerne bildeoppløsning ved å vise til antall punkter per tomme. Her opererer man med flere måleenheter utfra hva som er hensiktsmessig (DPI, PPI, SPI og LPI). Den mest kjente måleenheten er DPI (dots per inch) som sier hvor mange punkter det er per tomme. Dette uttrykker oppløsningen til en skriver og bør kun benyttes i denne sammenhengen. Det refererer til antall punkter med blekk eller toner skriveren klarer å trykke bilde eller grafikk i. Generelt betyr et høyere tall et skarpere bilde. DPI brukes dessverre ofte til å uttrykke en skanner eller en skjerms oppløsning. Det er misvisende og bør unngås.

Når noen spør etter "et bilde på 300 DPI" er det naturlig å tro at man ønsker et bilde med 300 punkter per utskrevne tomme, men hvis størrelsen ikke er opplyst gir dette lite mening. For å bedre spesifisere ønsket oppløsning bør man i tillegg opplyse om ønsket størrelse på utskriften - og forvisse seg om at skriveren støtter en slik oppløsning. Om skriveren ikke støtter mer enn 100 DPI er det ingen grunn til å bruke et høyere oppløst bilde.

Avslutningsvis kan vi si at et digitalt bilde ikke har et bestemt antall DPI. Et bilde på 1000 x 1000 piksler kan skrives ut på 4 x 4 tommer med en oppløsning på 250 DPI, eller 10 x 10 tommer på 100 DPI. Vær også klar over at gode bildebehandlingsprogrammer enkelt lar deg forandre DPI uten at det går utover bildekvaliteten (husk bare å unngå å "resample image", for det fører til kvalitetstap).


Bildeskolen del 2: Bilderedigering og klipping - hvor mye er tillatt?

Ofte når en skal bruke bilder trengs det litt redigering i form av retusjering, noe klipping, fargejustering, eller kanskje en vil lage en bildemontasje. Mange er usikre på hvor mye redigering som er tillatt.
Hovedreglene er:

Redaksjonelle bilder:
En skal ikke endre hovedbudskap eller hovedinnhold i bildet. Forsiktig klipping og fargejusteringer er tillatt. Klipping, retusjeringer, montasjer og andre redigeringer som endrer innhold og budskap er ikke tillatt.

Det har gjennom historien vært en rekke eksempler på tvilsom og ulovlig bilderedigering. Noen av disse kan sees i bloggen til professor Hany Farid ved Dartmouth College. Det første eksempelet han bruker er fra 1880 og viser et stemningsfullt, stående portrettbilde av Abraham Lincoln. Problemet med bildet er at kun hodet er Abraham sitt, plassert på kroppen til en annen mann. Til slutt finner vi de ganske kjente eksemplene fra 2008: Britney Spears med ny kropp og bildene av visepresidentkandidat Sarah Palin - iført bikini mens hun holder et automatvåpen.

Illustrasjonsbilder:
For illustrasjonsbilder er det hele mye enklere. Er bildene merket RF er alle typer redigering tillatt! Alle illustrasjonsbildene hos YAY er RF (Royalty-Free). Noen bildebyråer selger illustrasjonsbilder som er merket RM (Rights Managed). Her er det begrensninger på bruk og redigering, og en må høre med byrået før en kan redigerer utover mindre justeringer og klipping.
Les første del av bildeskolen.


Bildeskolen - del 1: Hva er legitim bruk av bilder med kjente personer?

Mange synes det er vanskelig å vite når de kan bruke forskjellige ulike bilder, og det er ikke uvanlig å se eksempler på feil bildebruk hos både redaksjonelle og kommersielle aktører. Det har blant annet vært eksempler hvor norske kjendiser har blitt benyttet i reklame mot deres vilje. Hvis slik uautorisert bildebruk oppdages går det utover den som har kjøpt bildet. For en tid tilbake kom DnBNOR i trøbbel for å ha benyttet et bilde av Terje Håkonsen uten å ha avklart det med Håkonsen selv (link).

Som en tommelfingerregel skal bilder merket "editorial" (redaksjonelle bilder) utelukkende brukes i tilknytning til redaksjonell omtale. Bilder merket "creative" (illustrasjonsbilder) kan brukes både redaksjonelt og kommersielt. Den redaksjonelle omtalen må ha en direkte tilknytning til bildet som benyttes. Det betyr at det f.eks ikke er greit å bruke et bilde av en kjendis til å illustrere saken "Ti tips for å kapre drømmemannen". Det er heller ikke greit å bruke et kjent kjærestepar og koble det mot datingtjenesten du markedsfører. Du kan derimot bruke det til f.eks å illustrere saken "Kjærligheten blomstrer i Hollywood".

Bakgrunnen for denne forskjellen ligger i at personer avbildet i redaksjonelle bilder ikke nødvendigvis har godkjent å bli tatt bilde av. Hvis man benytter et slikt bilde for å fremme egeninteresse, er det en krenkelse av denne personens rettigheter. Redaksjonell bruk regnes ikke som fremming av egeninteresse så lenge omtalen har en viss nyhetsverdi. Kommersiell bruk krever derimot godkjennelse av subjektet som er avbildet. Dette skjer vanligvis gjennom en "Model Release", et dokument subjektet har undertegnet, hvor det gir tillatelse til kommersiell bruk.

Alle bilder hos YAY er klart merket med enten "creative" eller "editorial", som gjør det enkelt for deg å velge riktig bilde. Alle "creative" bilder har blitt godkjent av modellen som er avbildet.
Få et bedre og mer effektivt samarbeid med dine kunder og kollegaer

Når du jobber med et prosjekt kan du samle aktuelle bilder i ulike prosjektmapper. Disse prosjektmappene kan du deretter dele med dine kollegaer og kunder, slik at de kan følge deg i prosessen og gi deg tilbakemeldinger. Hvis de er loggen inn kan de lagre prosjektmappene til sin bruker, gjøre endringer og i tur dele sine nye prosjektmapper med deg via en enkel link. Ingen rotete e-poster eller mapper som må zippes og sendes.

Eksempel på delte prosjektmapper:
A: Utkast til bilder, artikkel xyz - valg 2008
B: Hvilke bilde vil vi bruke i høst-brosjyren vår?
C: Utvalg av ulike stilarter, musikk

Slik gjør du:
1: Logg inn og lag en prosjektmappe. Gi den et forklarende navn. Legg i de bildene du mener er aktuelle for prosjektet.
2: Trykk på knappen "Make public" når du er inne i prosjektmappen.
3: Send linken til kollegaer, kunder eller andre som kan ha interesse av å se ditt bildeutvalg.


Avslutningsvis kan man si at hvis man er i tvil, spør en fagperson eller bruk et illustrasjonsbilde (creative).

Log in

Already have an account? Yay, then you just need to login.







Forgot password?